Du må sove

Sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel, eller i graven. Sier vi. Så feil kan vi ta. Sover du for lite, forkortes livet.

Mens jeg venter på å få sove, vil jeg fortelle om min viktigste bokopplevelse så langt i år. Boken kom på norsk i fjor og handler om hvorfor vi må sove.

Jeg gikk i bokhandelen og sa jeg skulle ha en populær bok om søvn, men husket ikke tittelen. En entusiastisk og meddelsom ansatt ble personlig: "Du mener kanskje ”Ute av verden” av Knausgård? Jeg fikk et helt annet forhold til søvn da jeg leste den. Han skriver om sine ritualer før han legger seg, og om hvordan han overgir seg til søvnen. Boken hjalp meg," sa hun idet hun var på vei til hyllene. Knausgårds debutbok er helt riktig en bok med mange scener om søvn. Men det var ”Hvorfor vi sover” av den britiske søvnforskeren Matthew Walker jeg skulle ha. Jeg kjøpte boken og gikk hjem. Kapittel for kapittel vokste erkjennelsen: Jeg må sove mer. Og jeg er i stort selskap.

Hvor mye trenger vi?

To av tre voksne i industriland sover mindre enn de anbefalte åtte timene. For lite søvn fører ut i en hengemyr av dårlig helse, sykdommer og for tidlig død. Vi snakker om hjerte- og karsykdommer, slag, hjertesvikt, økt risiko for kreft og Alzheimer. Dette er essensen i boken om hvorfor vi sover, sammen med det faktum at vi ikke klarer å ta igjen all tapt søvn.

Mennesket driftstid er ca 16 timer. Så må vi sove. Mange av oss tror vi kan klare oss med lite søvn og sier det høyt. Jeg har selv vært blant dem. En ørliten gruppe er født med et gen som gjør at hjernen ikke svekkes selv om de sover lite. Genet inntreffer like sjeldent som faren for å bli truffet av lyn i løpet av livet, 1:12000. Resten av oss lever farlig.

Ronald Reagan og Margaret Thatcher var uttalte kortsovere. Forfatteren minner om at de begge fikk Alzheimer. Den nåværende amerikanske president har heller ikke mange timer på puten, dessverre. Tilstrekkelig søvn bidrar til emosjonell IQ, blant annet ved at vi møter våre omgivelser med rasjonalitet og kjølig fatning. Umotiverte raseriutbrudd kan ofte spores til søvnunderskudd. Så vet vi det, både for egen del og når det gjelder dem som melder seg i tankene.

Hun eller han sovnet inn, står det i dødsannonsene. Men ikke at noen døde fordi de ikke sov nok. I boken ”Elefanten som forsvant” har Haruki Murakami skrevet en novelle med tittelen ”Søvn" om en dame som ikke lenger får sove. Hun begynner å kjøre bil om natten, hun leser "Anna Karenina" av Tolstoj, hun intensiverer sitt alkoholforbruk – og til slutt dør hun. For det gjør man når man ikke får sove over tid. Det finnes mye dokumentasjon på at for lite søvn forkorter livet. Én historie er den om musikklæreren fra Chicago som fikk en alvorlig søvnsykdom da han var 40 år. Mannen sov ikke på seks måneder. Så døde han.

En ettermiddagslur kan gjøre underverker hvis natten blir kort. Tyve-tretti minutter, kjent som høneblund, cat nap, power nap. Forfatteren Franz Kafka sov visst middag i over fire timer. Kanskje ikke rart at han slet med nattesøvnen.

Forskjeller i livsfaser

I et minne sitter jeg med det lille barnet mitt på armen. Hun er urolig før hun får mat og spiser seg mett. Så flakker hun med øynene og forsvinner inn i søvnen. I et annet minne sitter faren min på sengekanten. Han stryker meg over neseroten til jeg ikke husker mer. Nå om dagen er det jeg som stadig sitter ved en seng mens han sover. Vi berøres når vi ser mennesker som sover, i alle livsfaser. Et sovende menneske er forsvarsløst, prisgitt sine omgivelser. Det er trygt å sovne når noen er rundt oss.

Behovet for søvn varierer i ulike livsfaser. Når et barn er født, sover det mye og i mange omganger. Etter fire måneder inntreffer en slags døgnrytme. Og før barnet er fire år, har de fleste et mønster med en lang natts søvn og en blund på dagen. Nok søvn er et viktig premiss for den modning som skjer i barnets hjerne. Det er en byggekloss for naturlig utvikling.

Når man blir tenåring, skjer det store endringer. Den indre søvnklokken gjør at søvnrytmen forsinkes. Tenåringers biologiske søvnmønster kolliderer da

med en altfor tidlig skolestart. Søvnforsker Walkers budskap er å forskyve skoledagen. Når tenåringene er voksne, endres døgn- og søvnrytmen.

Men like er vi langt ifra. Walker mener at arbeidslivet bør gjøre tilpasninger. Med utgangspunkt i ulike preferanser for når det er naturlig å sove, argumenterer han for kjernetid mellom klokken 10.00 og 15.00. 40 % av oss er A-mennesker og liker tidlig start, og 30 % hører hjemme i B-gjengen. De resterende 30 % heller mot type B. B-mennesker har mer energi å by på hvis de ikke må starte så tidlig på jobb. Dette kan være et viktig steg for et mer velfungerende arbeidsliv og samfunn, mener søvnforskeren.

Dyresøvn

Alle arter har en døgnrytme, oftest styrt av lys og vekslingene mellom natt og dag. Det er fascinerende store variasjoner. Elefanter sover bare tre timer i døgnet, sjiraffen rundt fire. En viss

flaggermusart har bare fire til seks timers våken tid. Noen fugler og sjøpattedyr kan sove med den ene hjernehalvdelen av gangen, såkalt unihemisfærisk søvn. Haier lukker aldri øynene når de sover, de har ikke øyelokk. Fugler byr på et annet mysterium rundt søvn: De kan fly og sove samtidig. Mikrosøvn er redningen når de flyr sine lange trekkturer over hav og land.

Søvnens arkitektur

Eksperimenter gir oss innsyn i søvnens arkitektur. Forskerne Kleitman og Aserinsky oppdaget at det er to helt forskjellige former for søvn og ga dem navn etter de øyebevegelsene som kjennetegner dem: NREM for non-rapid eye movements og REM for rapid eye movements. Nye forsøk bekrefter og utvider kunnskapen. Natten kan deles inn i søvnstadier, hver på ca nitti minutter. I det første stadiet er det mest NREM-søvn og minst REM-søvn. Mønsteret endres gjennom natten, slik at morgenen er dominert av REM-søvn. Disse søvntypene har forskjellige funksjoner. I NREM-søvnen, som kan være både lett og dyp, styrkes og lagres det man har lært, enkelt sagt. I REM-søvnen, ofte kalt drømmesøvn, føyes ny og gammel kunnskap sammen. Det er derfor vi kan våkne med lyse ideer og kreative løsninger. Så lenge drømmefasen pågår, er kroppen pussig nok helt lammet. Det er ingen spenning i de viljestyrte musklene. Walker forklarer det med at vi ikke skal være i stand til å agere når vi drømmer. Begge søvntyper er viktige for læring og hukommelse.

Vidunderkur

En god natts søvn står høyt på listen for de fleste, ikke minst når du ikke kan ta det for gitt. Nylig så jeg teaterstykket ”Macbeth” av Shakespeare på Det Norske Teatret. Den skotske hærfører med samme navn får et syn der han hører at han skal bli konge. Men kongen lever. Macbeth tar hans liv og får kongemakt, men ikke fred etterpå. Stykket ble skrevet i 1611, og Hamlet visste det vi vet i dag da han lot Macbeth si: ”Søvnen er den mest næringsrike rett i livets fest.”

Mangel på søvn har dystre konsekvenser. På den andre siden er søvnens helsebringende virkninger omfattende når det er nok av den. Den virker positivt på alle organer i kroppen og prosessene i hjernen. Nok søvn gjør også at vi spiser mindre. En vidunderkur, på reklamespråk. Prøv selv!

Hva virker?

Noen er borte på et blunk når hodet treffer puten. Men de fleste har erfart å komme på kant med søvnen i kortere eller lengre tid. I sommer var jeg i Seattle nordvest i USA. Av helt andre grunner enn hovedpersonen i filmen "Søvnløs i Seattle", fikk jeg heller ikke sove. Det var midt i ferien, og jeg skulle i et bryllup. Reisen hadde gått rett vest i 15 timer, med en iskald mellomlanding i Reykjavik. Jeg hører til dem som nesten aldri sover på fly. Til tross for reisens lengde, tiden på døgnet og forflytning gjennom tidssoner. Kroppen gikk i kluss, og ni timer tilbake i tid er et tungt slep. I annen tidssone klarer vi ikke å flytte på mer enn én time om dagen.

Flere enn en halv million nordmenn bruker innsovningspreparater for å få sove. Slike løsninger gir ikke de gevinstene som kommer med naturlig søvn. Et glass vin på kvelden løser heller ikke floken. Vi blir trøttere, men sover lettere og mer oppstykket.

Så blir vi en del av nattfolket som må stå opp fordi vi ikke får sove, av og til eller ofte. Vi leser bok, nyheter og e-post, løser kryssord, lager speilegg, skriver lister og rydder litt. Eller går en tur i parken rett ved en lys sommernatt. Mens vi håper på å bli trøtte nok og kan legge oss igjen. Vi teller sauer og kommer på at det er 60 millioner av dem på New Zealand. Men nei.

Matthew Walker har en lang rekke råd for sunn søvn. Det handler om mat og drikke, temperatur, belysning og faste tider. For egen del har jeg fjernet det blå neonlyset på telefon og iPad når kvelden faller på. Jeg har sluttet å drikke koffeinholdig drikke klokken 18.00 fordi virkestoffet henger igjen i kroppen 5-7 timer. Dessuten har jeg senket temperaturen på soverommet til ca 18 grader. I tillegg må jeg som Napoleon ha det helt mørkt, ikke en stripe lys i rommet.

Jeg tenker også på det den meddelsomme medarbeideren i bokhandelen sa om Knausgårds roman og ritualene rundt det å legge seg. Å gi seg over til søvnen kan kanskje læres. Helsegevinsten er stor.

‍