Vietnam-nam?

Lyst på litt fiskegrøt til frokost? Eller grillede skorpioner på en seng av salat til middag? Etterfulgt av andeegg, som er kommet så langt at du værer fjærene og kjenner nebbet?

Jeg har tre viktige prinsipper når det gjelder mat. Jeg spiser ikke mat som ser på meg. Jeg spiser ikke mat som er levende. Jeg spiser ikke mat som er feilstavet.

Med et slikt utgangspunkt er det dristig å legge feriereisen til Vietnam. I disse strøkene spiser man det meste. Menyene er så som så. Ikke alt er oversatt, og det som er, kan gjøre en matpingle som meg uvel.

Fordelen med gruppereiser er at reiselederen vet hvor maten er bra og servicen god. Han har spurt om vi vil være med på én av hans favorittrestauranter i Ho Chi Minh-byen. Nesten alle vil. Reiselederen har hatt med grupper til ute- og innerestauranten før og vet at både mot og humør stiger fort med litt vodka i glassene, små riktignok. En lang slurk eller to, og glassene fylles igjen og igjen.

Svarte og glinsende skorpioner

- Er dere klare for grillede skorpioner? Vår veiviser i det vietnamesiske kjøkken smiler bredt. Han vet at noen vil prøve. Og når noen vil, er det flere som ikke vil være dårligere. De som ikke vil være dårligere, er alle unntatt meg, tror jeg. Så kommer dyrene. Svarte, glinsende, nygrillede skorpioner med sin særegne kroppsbygning. Dandert på tallerkner med salatblader og tomater, som om det gjør dem bedre. Det grøssehumres og humregrøsses, et barskt hø-hø høres fra mannen som sitter rett overfor meg. Litt gjalling lyder fra et yngre yngre par på bordenden langt der nede. Noen gjør seg klare for en sær ferieopplevelse som de kan fortelle om i årevis fremover. En slik historie blir bedre med økende avstand til denne restaurantkvelden i Vietnam.

Rundt langbordet sitter det ungdommer, damer og menn som skal gjøre dyret til sitt. Hvordan spiser man en diger skorpion? Han jeg reiser med er blitt modig og tar grillgodbiten i klypa. Skorpionens hale er, rent praktisk, grei å holde i. Her nytter det ikke med kniv og gaffel. Da ville skorpionene flydd veggimellom, og gud bedre om de hadde havnet på meg! Mitt reisefølge gaper først teatralsk og ler høyere enn han pleier. Så spiser han forfra. Det knaser når tennene møter skorpionens harde skall. Han fortærer hodet og arbeider seg gjennom resten av kroppen. Jeg skuler på ham fra siden. Han vil ha en til, sier han, uten at han egentlig vil det. Men hva gjør man ikke en slik kveld med skorpioner på bordet?

Det er ingen som sier ”mm” og ”nam-nam". Det spises og kommenteres, det småropes og les. Selv har jeg hverken drukket vodka eller forsynt meg med skorpion. Til tross for at den er død, ser den på meg. Jeg føler det. I trygg rolle bak kameraet gjemmer jeg meg og tar bilder av folk som spiser noe de ikke ser ut til å like, men som det er morsomt å ha på listen over ting man har gjort.

En and for andre

Vi er blitt lovet and. Jeg er sulten og ser frem til den. Andekjøtt smaker godt de fleste steder i verden. En and ankommer i alle sine bestanddeler. Men nei og nei. Hele hodet er adskilt fra resten der det ligger på et fat med dampede grønnsaker. Anden ser på meg, tenker jeg, men egentlig gjør den ikke det. Der øyet var, er det et hull. Det er jeg som ser, rett gjennom andehodet, og der får jeg et glimt av en medferierende på den andre siden. I åpningen etter øyet som ikke lenger er der.

Reiselederen vil ha stigning i programmet. Han bestiller andeegg som er kommet langt. Så langt i utviklingsprosessen at nebbet synes. Noen som vil ha? Ingen kø av villige. Reiselederen er betalt for å gå foran i dobbelt forstand og gjør munnen høy før han raskt spiser et andeegg som virkelig er kommet altfor langt. De som ikke spiser, svelger også. Dette er over grensen.

Lekre long leggy beauties

Jeg griper menyen og ser etter noe ”vanlig” som jeg kan bestille. ”Long leggy beauties” høres deilig ut, og jeg spør reiselederen hva det er. Han gliser og bestiller med et rop til kelneren, som løper mellom bordene. Long leggy beauties er servert straks etterpå. Små, grillede padder, trolig fritert, er stablet i en haug på et fat. På avstand ser det ikke så verst ut, men på nært hold er det for nært for en matpingle. - Snadder, sier en spontant og forsyner seg med en stor dose. Så sier han ikke mer på en stund.  

Meny med utfordringer

Mens de andre spiser ting jeg ikke vil ha, tar jeg en grundig gjennomgang av menyen. Oversettelsene til engelsk er i alle fall slik at det er mye jeg ikke kan spise med de prinsippene jeg legger til grunn: Ikke mat som ser på meg, ikke mat som er levende og ikke mat som er feilstavet.

Pin tiem thuoc bac – beef penis and ball. Tja. Pin bo ham tieu - steamed beef penis and ball with pepper. Dampet eller ikke, med og uten pepper, altså. Tuy bo lan bot chien er neste forslag på menyen. Chien har ingenting med hund å gjøre, selv om Frankrike lenge hadde et kolonialt grep om Vietnam. Det betyr kort og godt stekt. Vietnamesisk har mange diakritiske tegn som ikke finnes på mitt tastatur, så jeg må dessverre gjengi rettenes navn uten dem.

Jeg scanner videre i menyen. Fresh pring rolls with shrimps and meat - nei, det går ikke. Pring rolls er ikke spring rolls. Pork stomach salad. Det er mulig dette er en delikatesse, riktig skrevet også, men mine assosiasjoner tar gale veier. Deef fried crocodile, noe for deg? Ikke deef fried for meg. Den franske oversettelsen hjelper ikke stort, viand de crocodile frietes er en feilskrevet variant av viande de crocodile frites. Prinsipper er prinsipper.

Smoked pig feet, smoked pig tongues og smoked pig ear. Muligens griselekkert for gourmeter. En pingle hangler ved tanken.

Ute- og innerestauranten i nærheten av Saigonelven i Ho Chi Minh-byen vil bli husket. Det meste kan spises i Vietnam med litt mot eller vodka innabords. For dem som har det. Men noen må jo dokumentere og skrive om det også.

Jeg gikk innom kioskkjeden Circle K og kjøpte potetgull av merket Pringles, velkjente Mars-sjokolader og selvfølgelig Cola Zero på vei hjem til hotellrommet etter restaurantbesøket. Og jeg så ingen i vårt reisefølge som forsynte seg med fiskegrøt på hotellet dagen etter.

‍

‍